Les om de tilsluttede organisasjonenes tanker om EØS-avtalen og Alternativprosjektets rolle

Norges Bondelag

Hildegunn Gjengedal

Landbruket er i utgangspunktet ikkje ein del av EØS-avtala. Likevel ser vi at den får konsekvensar for norske bønder. Dette skjer dels gjennom avtaler om handel med landbruksvarer mellom Noreg og EU (EØS-avtalens artikkel 19 om landbruksråvarer og protokoll 3 om bearbeidde landbruksvarer), og dels gjennom regulering av mat- og veterinære saker. Til dømes er reglar for dyrevelferd, dyrehelse og økologisk produksjon regulert av EØS-avtala. Gjennom EØS-avtalas artikkel 19 og protokoll 3 har importen av matvarer frå EU auka jamt og trutt, og legg eit stadig sterkare press på norsk produksjon. Etter at ny avtale om artikkel 19 nyleg vart sett ut i livet, har EU no ei ostekvote inn til Noreg på 7200 tonn. Dette tilsvarer rundt 10% av det norske osteforbruket. I tillegg vart det gitt tollette eller tollfrie kvotar for enkelte kjøtvarer, frukt og grønsaker, blomar og innsatsvarer til konserves og fôrindustrien. Sidan 1992 er importen av landbruksvarer til Noreg auka med over 200%. Norske bønder er altså i høgste grad berørt av EØS-avtala. Norges Bondelag ynskjer difor velkomen ein fri og open debatt rundt EØS-avtala og dei alternativa som fins til avtala. Difor støttar vi og deltek aktivt i prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale.

 

Nei til EU

Heming Olaussen

Nei til EU er en aktiv støttespiller for og deltaker i prosjektet. Prosjektets målsetting om å skape en samfunnsdebatt om hvorvidt det finnes andre veier mellom Brussel og Norge enn EØS (eller medlemskap) sammenfaller fullt ut med Nei til EUs politiske program. Vi mener EØS-avtalen gir Norge et demokratisk underskudd. Vi mener også at den etter hvert har så mange skadelige bivirkninger for Norge og “den norske modellen” at det er er et påtrengende behov for en slik bred debatt. Når de politiske partiene ikke stiller seg i spissen og tar ansvaret, er det flott at det finnes demokratiske organisasjoner som gjør det.

 

LO i Oslo

Roy Pedersen

LO i Oslo mener at det er falt en rekke EU-dommer som svekker fagbevegelsen, at EU avviser å ta inn en sosial protokoll i EU-traktaten for å sikre faglige rettigheter, samt at EUs innstrammingspolitikk medfører angrep på trygderettigheter, lønninger og ordinære ansettelser. EØS-avtalen truer i stadig større grad offentlig velferd og arbeidstakerrettigheter.

LO i Oslo er landets største LO-avdeling med 69 451 yrkesaktive medlemmer fordelt på 166 fagforeninger fordelt på 19 forbund (per januar 2011).

Formålet har fra starten i 1920 vært å samordne fagorganisertes felles interesser og vi arbeider med et bredt spekter av faglige og politiske saker. LO i Oslo koordinerer fagforeningene i Oslo samt tar initiativ til saker der styret og representantskapet fatter vedtak om det. Vi er partipolitisk uavhengig og har som mål å være en selvstendig kraft på venstresida.

LO i Oslo har lenge påpekt at norsk politikk og arbeidsliv er i endring. Styrkeforhold og maktforhold endres til en mer nyliberal politisk orientering og i arbeidslivet ser vi en økning av sosial dumping, en brutalisering for noen og mer aggressive arbeidsgivere. Spesielt inntar NHO nye og mer nyliberale og til dels nyliberalistiske holdninger. LO i Oslo har funnet det riktig å sette søkelyset på finanskrisa, slik den spesielt framstår i EU og Euro-området. Det kan ikke aksepteres at arbeidsfolk settes opp mot hverandre i en nedadgående spiral som forverrer lønns- og arbeidsvilkår.

LO i Oslos representantskap har mange ganger drøftet EU-spørsmål og mener at EU med sin strategi, direktiver og domstolavgjørelser gir avindustrialisering, sterk reduksjon av offentlig velferd og svekkelse av faglige rettigheter. Tjenestedirektivet ble nylig innført, noe LO-kongressen beklaget. Datalagringsdirektivet vil føre til at personvernet undergraves og overvåkningen økes. Vikarbyrådirektivet truer viktige bestemmelser om inn- og utleie av arbeidskraft i lov- og avtaleverk. EUs tredje postdirektiv tvinger Norge til å oppgi eneretten på brevpost opp til 50 gram og dermed ordningen med lik brevporto for hele landet. Postansattes arbeidsplasser trues. EØS-avtalen gir adgang til å bruke reservasjonsrett mot direktiv som for eksempel truer velferdsordninger og faglige rettigheter. Det er LO i Oslos oppfatning at denne må brukes.

Vikarbyrådirektivet pålegger et likebehandlingsprinsipp for innleide og faste ansatte i virksomhetene og departementet foreslår at dette gjøres gjeldende for vesentlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette må gjennomføres uavhengig av EU-direktiv.

LO i Oslo krever nye tiltak mot sosial dumping og undergraving av lov- og avtaleverk, samt at den norske modellen ikke forvitres ytterligere:

  • Bedre lovverk for å sikre faste ansettelser
  • Kollektiv søksmålsrett ved brudd på midlertidig ansettelser
  • Lik behandling av innleide og faste ansatte
  • Betaling mellom oppdrag for ansatte i leiefirma
  • Full innsynsrett for de tillitsvalgte både i utleie- og innleiebedrift
  • Innføring av solidaransvar for innleiebedrifter

Dette tilsier en fornyet debatt om og vurdering av EØS-avtalen og Norges forhold til EU.

LO i Oslo mener at det er falt en rekke EU-dommer som svekker fagbevegelsen, at EU avviser å ta inn en sosial protokoll i EU-traktaten for å sikre faglige rettigheter, samt at EUs innstrammingspolitikk medfører angrep på trygderettigheter, lønninger og ordinære ansettelser. EØS-avtalen truer i stadig større grad offentlig velferd og arbeidstakerrettigheter.

LO i Oslo ønsker debatt om EØS-avtalen velkommen, slik Europautredingen legger opp til. Vi støtter opprettelsen av Prosjektet alternativer til dagens EØS-avtale som vil supplere utredningen ved å undersøke alternativer til dagens EØS-avtale. Vi ser fram til en bred, folkelig og kunnskapsbasert debatt om disse viktige spørsmålene som i så stor grad berører arbeidsfolk og våre muligheter til å videreutvikle den velferdsstat som fagbevegelsen har slåss fram og stadig forsvarer.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Inge Staldvik

Norsk Bonde- og småbrukarlag har alltid vore skeptisk til EØS-avtalen, som fungerer som ein rein husmannskontrakt for landet.  Vi blir pålagt dei same forordningane som EU-land, men har praktisk talt ingen innverknad på politikken.  Iallfall så lenge norske politikarar ikkje tek i bruk reservasjonsretten.  NBS meiner det er naudsynt med å greia ut om alternativ til denne avtalen, og er skuffa over at dette ikkje er tema for den offentlege utgreiinga.  Prosjektet “Alternativer til dagens EØS-avtale” har difor vår fulle støtte.

 

Ungdom mot EU

Marte Gustad Iversen

Ungdom mot EU ønsker en lenge etterlengtet EØS-debatt velkommen. Vi er veldig fornøyd med at Norges forhold til EU løftes opp på dagsorden gjennom Europautredningen. Samtidig mener vi at det er vanskelig å få en reell vurdering av EØS-avtalen uten å vurdere den opp mot andre mulige former for samarbeid, og nettopp derfor er alternativprosjektet både nødvendig og verdifullt.

Lenge har EU-medlemskap og EØS-avtalen blir sett på som de eneste tilknytningsformene, men tatt i betraktning at begge disse påfører oss en samfunnsutvikling som ikke nødvendigvis er ønskelig, mener vi det er viktig å få fram alternativer. Det er viktig for oss å vise at EØS-avtalen er mye mer enn en handelsavtale, og at den ikke primært sikrer markedsadgang, men utfordrer demokratiet vårt. Det norske folk sa nei til EU i 1972 og 1994, hovedsaklig på grunn av ønsket om å opprettholde et levende folkestyre over hele landet. Gjennom EØS-avtalen begrenses handlefriheten både lokalt og nasjonalt, og EU-domstolen legger premissene for tolkninger av deler av norsk lovverk og samfunnsliv.

På skolen lærer ungdom at EØS er et halvt medlemskap, der forskjellen på EUs medlemsland og Norge er at vi ikke har stemmerett. Dette er vranglære. Viktige samfunnsområder påvirkes ikke av EØS-avtalen i det hele tatt. Likevel er det åpenbart at EU stadig søker å utvide sitt myndighetsområde og sin makt. EØS-avtalen utvides og er i forandring. Det blir flere av de kontroversielle EU-direktivene, og de utfordrer norsk arbeidslivspolitikk, helsepolitikk og distriktspolitikk, for å nevne noen eksempler.

EØS-meningsmålinga som kom i november viste at ungdom var blant de som var mest usikre på sitt EØS-standpunkt. Det betyr at for vår målgruppe er det spesielt viktig med en åpen og faktabasert debatt. For Ungdom mot EU sin del er det spesielt viktig at vi får belyst hva EØS har og si for skole, utdanning og ungdoms muligheter på arbeidsmarkedet.

Et EU-medlemskap er per i dag uaktuelt, og EØS-avtalen fungerer ikke tilfredsstillende. Derfor mener vi at det er på tide at vi vurderer andre handels- og samarbeidsavtaler med EU, og vi håper at både Europautredningen og Alternativer til dagens EØS-avtale vil bidra til et bredt og opplysende offentlig ordskifte.

 

Fellesforbundet

Arve Bakke

Fellesforbundets landsmøte i oktober 2011 vedtok enstemmig at EØS-avtalen fortsatt er bærebjelken i Norges forhold til EU. Forbundets medlemmer er avhengige av et godt og likeverdig industrielt forhold til Europa for å få eksportert våre varer uten konkurransehindringer og ha likeverdige konkurransevilkår i det Indre Marked. Samtidig vedtok landsmøtet å tilslutte seg prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale”. Fellesforbundet er opptatt av en levende debatt om Norges forhold til EU og vi er særlig opptatt av at norsk industri og næringsliv skal ha et forhold til EU som er best mulig tilpasset eksportindustriens behov. Vi er også opptatt av å ha en tilknyttingsform som kan bidra til å sikre velferdsmessige og sosiale standarder for arbeidstakere i Europa.

 

Natur og Ungdom

Tage Erlend Tellnes

Natur og Ungdom er norges største miljøvernorganisasjon for ungdom. Vi har over 7000 medlemmer over hele landet som jobber med miljøsaker der de bor. Vi jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og ta vare på naturmangfoldet.

En av bærebjelkene i EU er det indre marked basert på fri flyt av varer og tjenester. Dette skaper store miljøproblemer, blant annet i form av økte utslipp av transport. EU legger også opp til en fortsatt økonomisk vekst i de rike landene, som er til hinder for en bærekraftig utvikling. Norge må vise at en annen utvikling enn EUs vekstøkonomi trengs for å løse miljøproblemene.

Norge tar del i EU sitt indre marked gjennom EØS-avtalen. Fri handel er en utfordring på miljø, samt lokalt folkestyre. Europautredningen viste at EØS i stor grad griper inn i lokale beslutninger. Norge må derfor ut av EØS og på den måten fristilles fra det indre markedet, som sammen med direktiver begrenser Norges muligheter til å legge om til en nødvendig miljøpolitikk.

Natur og Ungdom mener å at å utrede alternativer til dagens EØS-avtale er viktig for å finne modeller som gjør det mulig med en ambisiøs miljøpolitikk.